Problematisk dataspilling rammer ikke bare spilleren, men gir også ofte ringvirkninger for familie og andre som bryr seg om spilleren. Spillinga kan gi grobunn for konflikter og krangel. Pårørende føler seg ofte hjelpeløse når det gjelder makta som spillinga synes å ha over spilleren. Pårørende kan også oppleve bekymring over endringer i oppførsel og humør eller over at spillinga går ut over jobb, skolegang eller sosialt liv.

Pårørende kan være en viktig pådriver og støttespiller i å hjelpe den med spillproblemer å ta kontroll over spillinga og motivere ham eller henne til å søke hjelp. Hvordan man snakker med spilleren om bekymringene rundt spillinga, kan ha stor betydning for å få til en endring.

Som pårørende til en med spillavhengighet kan du ha rett til behandling i spesialisthelsetjenesten. Du må ha henvisning fra fastlege eller NAV for for å få slik behandling.

Hva kan du som pårørende gjøre?

Det kan være vanskelig å forstå hva det innebærer å være spilleavhengig. Å sette seg inn i hva avhengighet er, kan hjelpe deg å redusere eller bedre håndtere frykt og frustrasjon, redusere konfliktnivået og skape et mer løsningsorientert fokus både for deg og den du er pårørende til. Det er ofte mange følelser i sving for den som har utviklet et problem, ikke minst skam, skyld og frykt for avvisning. Dette kan komme til uttrykk som sinne, frustrasjon eller tilbaketrekning, noe som selvsagt er vanskelig for deg som pårørende å stå i. Litt lettere kan det være om du har kunnskap om avhengighetens natur. Dette gjelder også for den som har utviklet en avhengighet. Et tips kan være å søke kunnskap om det sammen. Det er viktig at du som pårørende forstår og aksepterer at måten den spillavhengige opptrer på er et utfall av avhengigheten, ikke personen selv.

Medavhengighet

Det er vanlig å kjenne på skyldfølelse eller dårlig samvittighet når du oppdager at den du er glad i har utviklet et problem. Medavhengighet innebærer at du gir omsorg til den spilleavhengige ut fra din egen skyldfølelse, og ikke ut fra hva som i realiteten er best for den som har en avhengighet.

Behandling

Det er spilleren selv som må ta kontakt med fastlege og hjelpeapparatet for å få hjelp med spilleproblemene sine. Se mer om hvordan få behandling her.

Hvor kan du som pårørende få hjelp?

Også pårørende kan ha behov for hjelp til å håndtere de belastningene de står i. Som pårørende til en med spillavhengighet kan du ha rett til behandling i spesialisthelsetjenesten. Du må ha henvisning fra fastlege eller NAV for for å få slik behandling. Flere steder i Norge har spesialisthelsetjenesten tilbud for pårørende til spilleavhengige.

Familievernkontoret er et lavterskeltilbud som kan være et sted å søke hjelp hvis man opplever store relasjonelle problemer. At det er et lavterskeltilbud, betyr at du/dere ikke trenger en henvisning fra lege for å komme i kontakt med dem, men at du selv kan ringe dem direkte for en avtale.

Samtaler med pårørende tilbys også ved behandlingssteder for spillavhengighet. Snakk med fastlegen din om en henvisning.

Spillavhengighet Norge

Det kan ofte være god hjelp og støtte i å snakke med andre i samme situasjon som en selv. Spillavhengighet Norge er en organisasjon for spilleavhengige og pårørende som har jevnlige nettverksmøter for pårørende flere steder i Norge. Spillavhengighet Norge har også en kontakttelefon hvor man kan få prate med noen som selv har samme erfaring.

Hjelpelinjen

Hjelpelinjen er et tilbud både til pårørende og til spilleren. I tillegg til at man kan ringe anonymt som pårørende for veiledning til 800 800 40, har de informative nettsider rettet mot pårørende.

Spillkontroll.no

Spillkontroll.no har et nyttig selvhjelpskurs på nett for pårørende til spillavhengige. I kurset lærer pårørende blant annet om hvordan du kan snakke med spilleren om spilleproblemene, hvordan du kan hjelpe og støtte spilleren og hvordan du kan ta vare på seg sjøl.

Medietilsynet

Medietilsynet har nyttig informasjon og råd til foreldre som er bekymret for at barna spiller for mye.