Problemspilling, også kalt sykelig spillelidenskap eller spillavhengighet, defineres som:
«Hyppige, gjentatte, episoder med spilling som dominerer en persons liv på en slik måte at sosiale, yrkesmessige, materielle og familiemessige forhold skades» (ICD-10).
I den psykiatriske diagnosemanualen DSM V er spillavhengighet betegnet som en avhengighetslidelse i likhet med rusavhengighet.
Noen kjennetegn på problemspilling
Du mister kontrollen, tidsbegrepet og klarer ikke å slutte. Du blir sint, frustrert og rastløs når du blir forhindret i å spille. Du klarer ikke begrense spillingen, selv om du har andre avtaler. Du isolerer deg, er ikke lengre sammen med andre venner eller deltar i andre aktiviteter. Du fornekter at du har et problem.
Hvordan kan problemspilling påvirke deg psykisk, fysisk og sosialt?
Psykisk og fysisk
Problemspilling kan føre til smertefulle og vanskelige tanker og følelser. Skam og skyld gjør at mange velger å bære problemene sine helt på egenhånd. Frykt for at andre skal oppdage spillingen, frykt for å miste viktige relasjoner, økonomiske vansker og sosial isolasjon kan oppleves overveldende og i verste fall føre til depresjon- og/eller angsttilstander. Dette kan komme til uttrykk i form av indre uro, rastløshet, hjertebank, søvnvansker, manglende evne til å roe seg ned og slappe av. Du kan også føle deg tiltaksløs, oppleve håpløshet og manglende evne til å kjenne glede.
Inaktivitet, dårlig regulert matinntak, manglende søvn eller ustabilt søvnmønster kan være en konsekvens av problemspilling og psykiske vansker. Dette kan ha en forsterkende negativ effekt, i tillegg til at det helt konkret kan gå ut over den kroppslige helsen.
Til sammen gjør dette at det er vanskelig å se løsninger og sette i gang med praktiske tiltak som trengs for at du skal lykkes med å ta kontroll over problemene dine. Det er viktig å huske at depresjon er en forbigående lidelse som påvirker dømmekraften din. Be om hjelp. En god start er å betro seg til noen du stoler på.
Sosialt
Problemspilling kan ha sosiale konsekvenser knyttet til jobb og utdanning. Det kan føre til vansker i relasjoner og nettverk og for noen sosial isolasjon. De fleste personer som har utviklet en spillavhengighet har spilt i skjul ofte over lengre tid, uten at de nærmeste er klare over det som skjer. Å være åpen om sine problemer med de nærmeste er forbundet med frykt, for eksempel for å bli avvist. Men de aller fleste opplever familien som en god og viktig støtte når problemene blir kjent.
Noen stikkord om dataspillproblemer
- Overdreven dataspilling kan gi dårlige skoleprestasjoner, problemer i arbeidslivet og konflikter med venner og familie.
- Problemspillere og dataspillavhengige har hyppigere helseplager som hodepine, ryggsmerter, søvnproblemer, uro og depresjon.
- Overdreven dataspilling kan i noen tilfeller være et symptom på andre psykiske helseplager.
- 2,8% av alle som spiller dataspill blir kategorisert som problemspillere.
- 0,5% blir kategorisert som dataspillavhengige.
- Yngre spillere har høyere risiko for å være problemspillere enn eldre.
- Det er flere menn enn kvinner som har problemer med dataspilling.