Arranged according to the last answered question

• Hei.
  Har en sønn som er spillavhengig. Han går til behandling.Han har konstant spillesug,og er i en tøff periode nå."Døyver" en del av spillsuget med gaming.Jeg tror imidlertid han er avhengig av både gambling og gaming.
  For meg er det innlysende å selvekskludere seg -på livstid- fra spillselskapene.Dette er han ikke med på,virker som om det er ett veldig stort steg å ta..Mitt spørsmål er da:Hvorfor er det så vanskelig for en spillavhengig å selvekskludere seg?Vil man ikke slutte å spille,til tross for alt det medfører av problemer både økonomisk,sosialt og psykisk?

  Dette varierer fra person til person. Men det å avslutte kontoen er for mange tøft, da det ligger mye historie der. Samt det kan vær utfordrende å ta det store steget å bli kvitt alt av kontoer. Om det hadde vært lett å avslutte alle forbindelser med spilleselskaper, så ville ikke spilleavhengighet eksistert. Dessverre er det slik at selvom de negative konsekvensene er enorme, er suget for å spille større. Og for pårørende kan dette være ekstremt vanskelig å forstå. Men det er veldig behjelpelig å fjerne alt for den som er spilleavhengig, og er anbefalt.

  Answered 06/11/2019. Topics:

  • Dataspill
  • Pengespill

• Bør jeg være åpen om spilleproblemene mine med familien min?

  Mange opplever det som en lettelse å slippe å dekke over problemene sine, og får også god støtte av sine nærmeste. Ofte har de som står deg nært lenge allerede ant at noe kan være i veien.

  Answered 01/25/2019. Edited 01/25/2019. Topics:

  • Dataspill
  • Pengespill

• Jeg har på egen hånd prøvd flere ganger å slutte å spille, og begynt igjen hver gang. Betyr dette at jeg aldri vil klare å slutte med spillinga?

  Det er vanlig med tilbakefall. Det betyr ikke at du aldri vil klare å slutte med spillinga. Med støtte og veiledning er sjansen mye større for å lykkes enn om man prøver alene.

  Answered 01/25/2019. Edited 01/25/2019. Topics:

  • Dataspill
  • Pengespill