Arranged according to the last answered question

• Vår sønn på 15 år er avhengig av dataspill, hovedsakelig FIFA. Han skulker skolen mer og mer, særlig dager da han har prøver, framføringer ol, fordi han ikke har forberedt seg. Han gjør aldri lekser hjemme. Når han spiller blir han veldig engasjert og kan sitte å rope og skrike til de han spiller med. Ord/språk er sjokkerende stygt. Når vi tar fra han spill eller nettilgang blir han svært sint og kan ødelegge ting, låse seg inne på rommet i lang tid. Vi opplever det som svært krevende med denne «krigen» og det påvirker hele familien, han har tre yngre søsken. Vi vingler mellom å sette grenser, for så å gi opp fordi vi ikke klarer å følge opp. Finnes det hjelp vi kan oppsøke? Veiledning til oss som foresatte eller direkte til han?

  En start er å sette seg ned med sønnen deres og prøve å lage regler i fellesskap. Forhåpentligvis kan dere finne en løsning som dere begge er fornøyde med. Men det viktigste verktøyet dere kan skaffe dere er en ny nettverksløsning. Med dagens teknologi er det mulig å sette opp begrensninger som automatisk trer i kraft (åpne en chat her, så kan jeg forklare i detalj). Men i korte trekk er det mulig at sette opp nettverket slik at det skrur seg av automatisk til et klokkeslett. Det er også mulig å kontrollere det fra telefonen, slik at du enkelt kan redigere "online" tiden. Eller så enkelt som å skru det av med et tastetrykk. Det finnes flere løsninger på kontrollering av spilletid, men mye avhenger om det på er pc/ps4/xbox osv.

  I deres tilfelle virker det som at dere må bestemme dere for helt klare regler som skal følges. Om "A" skjer blir konsekvens "B". Slike regler er lett å forholde seg til som foreldre, og det er ekstra lett om du kan kontrollere nettverket over telefonen din, da du ikke behøver å være hjemme engang.

  Men jeg anbefaler på det sterkeste at du/dere kontakter meg i chatten, så kan jeg komme med konkrete tiltak dere kan ta. Det finnes hjelp, og spillsnakk.no er en god ressurs for dere.

  Answered 10/12/2019. Topics:

  • Dataspill

• Hei.
  Har en sønn som er spillavhengig. Han går til behandling.Han har konstant spillesug,og er i en tøff periode nå."Døyver" en del av spillsuget med gaming.Jeg tror imidlertid han er avhengig av både gambling og gaming.
  For meg er det innlysende å selvekskludere seg -på livstid- fra spillselskapene.Dette er han ikke med på,virker som om det er ett veldig stort steg å ta..Mitt spørsmål er da:Hvorfor er det så vanskelig for en spillavhengig å selvekskludere seg?Vil man ikke slutte å spille,til tross for alt det medfører av problemer både økonomisk,sosialt og psykisk?

  Dette varierer fra person til person. Men det å avslutte kontoen er for mange tøft, da det ligger mye historie der. Samt det kan vær utfordrende å ta det store steget å bli kvitt alt av kontoer. Om det hadde vært lett å avslutte alle forbindelser med spilleselskaper, så ville ikke spilleavhengighet eksistert. Dessverre er det slik at selvom de negative konsekvensene er enorme, er suget for å spille større. Og for pårørende kan dette være ekstremt vanskelig å forstå. Men det er veldig behjelpelig å fjerne alt for den som er spilleavhengig, og er anbefalt.

  Answered 06/11/2019. Topics:

  • Dataspill
  • Pengespill

• Bør jeg være åpen om spilleproblemene mine med familien min?

  Mange opplever det som en lettelse å slippe å dekke over problemene sine, og får også god støtte av sine nærmeste. Ofte har de som står deg nært lenge allerede ant at noe kan være i veien.

  Answered 01/25/2019. Edited 01/25/2019. Topics:

  • Dataspill
  • Pengespill

• Jeg har på egen hånd prøvd flere ganger å slutte å spille, og begynt igjen hver gang. Betyr dette at jeg aldri vil klare å slutte med spillinga?

  Det er vanlig med tilbakefall. Det betyr ikke at du aldri vil klare å slutte med spillinga. Med støtte og veiledning er sjansen mye større for å lykkes enn om man prøver alene.

  Answered 01/25/2019. Edited 01/25/2019. Topics:

  • Dataspill
  • Pengespill